Archive for category KrF
Misjon i et åpent samfunn
I et kristent misjonsperspektiv skal Jesus Kristus gjøres kjent, trodd og etterfulgt, for “det er ikke frelse i noen annet navn”. Troen kommer av forkynnelsen av Guds ord. Fra kirkens og de troendes ståsted er det nærmest en menneskerett å få høre evangeliet slik at alle kan tro og bli frelst i bibelsk forstand. Dette bygger frivillig tilslutning, for “tvang til tro er dårers tale”. Sverdmisjon hører ikke vår tid til, og enda mindre kan bomber og terror tjene kristendommens sak.
I Santalmisjonen ble misjonsoppdraget formulert slik: “Ethvert hjerte med Kristus en misjonær – ethvert hjerte uten Kristus en misjonsmark”. Det er fortsatt grunn til frimodig å holde fast på misjonsengasjementet, også i en tid da andre store verdensreligioner er kommet oss tettere på livet. Teoretisk er misjonsoppdraget blitt enklere fordi den geografiske avstand er blitt sterkt redusert. I praksis er det dessverre færre kristne som bryr seg om hvilket forhold naboen har til tro og religion.
Det er grunn til å etterlyse et sterkere misjonsengasjement fra kristne og kirkene i Norge, slik at også imigrantene blir nådd med evangeliet i ord og gjerning. Det er fullt mulig å møte annerledes troende med respekt og toleranse, og samtidig være tydelig på sitt egne kristne alternativ. En slik åpen dialog forutsetter gjensidighet og at også andre religioner kan drive åpen misjonsvirksomhet i Norge. Det er et slik fritt og åpent samfunn vi vil ha, også etter 22.juli.
For kristne som engasjerer seg i det politiske arbeid er det uinteressant om samfunnsborgeren har et hjerte med eller uten Kristus. Det grunnleggende i kristen politisk tenkning er at alle mennesker er skapt av Gud og har det samme menneskeverd, også de som er annerledes politisk, religist, etnisk eller mentalt. Dette betyr at en norsk samfunnsborger har som kristen, hindu, muslim, jøde eller ateist, de same rettigheter og forpliktelser i det norske samfunnet. Menneskverdet er en grunnleggende kristen etisk verdi som alle bevisste kristne politikere vil slutte seg til, uavhengig av politisk parti. Og for Kristelig Folkeparti er menneskeverdet dessuten nøkkelen til å forstå vårt samfunn og den inspirasjon som også andre kristne grunnverdier har betydd og fortsatt betyr for samfunnsutviklingen.
22.juli har løftet fram menneskeverdet og knyttet dette sammen med nestekjærlighet og demokrati til en kulturelt samlende verdi. Både Arbeiderpartiets og kirkens ledelse bidro til å finne de rette ordene til rett tid. Vi som er fødd i Norge eller innvandret til Norge etter krigen, har fått en felles dag vi alltid vil huske. Som folk har vi fått en felles opplevelse, en historisk dag med rosetog, som vil fremme integreringen. Noen mener at multikulturelt ikke er et god ord. Kanskje gjør vi rett i heller å fokusere på utvilklling av felles kulturelle verdier og symboler i et mangfoldig samfunn, fremfor å hegne om kulturelle ulikheter. De siste uker har vist oss at kristendommen kan være en samlende livkraft og en viktig bidragsyter til vårt fremtidige samfunn.
La ikke hjertet bli grepet av angst
Terrorhandlinger har samlet Norge i sorg og vern om et åpent samfunn basert på nestekjærlighet, demokrati og menneskeverd. Landets statsminister har fremstått som fanebærer for verdier som har dype røtter i den kristne kultur. Kirkelige og politiske ledere har stått skulder ved skulder. Sammen med kongehuset har de tent nytt håp for landet. Kronprinsen mante til kamp for det frie og åpne samfunn, og i de mange rosebærere så han ”gatene fylt av kjærlighet”.
Vi har ofte kjent på avmakt når selvmordsbombere ofrer sitt eget liv for å drepe og skape frykt. Men enda mer hjelpeløse kjente vi oss nå, da den som advarte mot islamistisk terror, selv gjennomførte en terroraksjon mot politiske motstandere og ikledde seg politiuniform for å kunne lykkes med den største ugjerning på norsk jord siden 2. verdenskrig.
”La ikke hjertet bli grepet av angst” – rette ord til rett tid av kirkens primas når hun talte under minnegudstjenesten i Oslo Domkirke. Terror skaper nemlig frykt som setter det åpne samfunns verdier på en hard prøve.
Er vårt samfunn i endring til det verre eller det bedre? Noe av svaret ligger i om vi selv møter disse endringene med ro og sindighet eller med frykt og engstelse. Realistisk sett vet vi at vår egen handlemåte ikke er nok til å rydde ut at all ondskap i verden. Men vi kan selv bidra til at frykten ikke lammer oss. Dessuten kan vi velge kun å gi politisk støtte til løsninger som kan forenes med et fritt og åpent demokrati med menneskeverd som den høyeste verdi.
Det har vært godt å se hvordan kirken og arbeiderbevegelsen fra første dag har stått sammen i sorgarbeidet sammen med kriseteam. Alle, uavhengig av etisk og religiøs bakgrunn, er blitt ivaretatt. De første som ble gravlagt en uke etter ugjerningen var to muslimer. Hele det norske folk kunne følge begravelsene, og gjennom begge de store TV-kanalene delta i den heder de unge politikerne fikk. Det er slike erfaringer som kan drive frykten på dør, og som understøttes av Jesu egne ord:
”La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom.”
Gratulerer Knut Arild!
Landsmøtet i Kristelig Folkeparti har samlet seg om Knut Arild Hareide som ny partileder, og med Dagrun Eriksen og Bjørg Tysdal Moe som nestledere. Landsmøtet gjorde lovendringer som åpner for å fjerne kravet om kristen bekjennelse til sine tillitsvalgte ved neste korsvei. Avtroppende partileder, Dagfinn Høybråten, fikk velfortjent hyllest for sin innsats som KrFs leder, og avtroppende nestleder Inger Lise Hansen fremsto i media uten bitterhet og med gode ønsker for dem som skal føre partiet videre.
Dette er gode nyheter for oss i lokallagene som skal forberede en lokal valgkamp og som er avhengige av stemmer for at våre dyktige KrF-kandidater skal få plass i bydelsutvalg og bystyre. Velgerne lar seg ofte forblinde av politikere de liker eller misliker, og dette overskygger lett spørsmålet om hvilken politikk de ønsker skal bli ført. Derfor er det av stor betydning hvordan partiledelsen møter media. Så langt har KrFs nye ledelse bestått prøven.
For oss i Oslo betyr det også mye at vår stortingsrepresentant Hans Olav Syversen er valgt som ny parlamentarisk leder for KrF. Vi kjenner oss alltid trygg når Hans Olav blir intervjuet i media. Med sin fremskutte posisjon vil han bidra til å skape større bredde i ledelsen, har solid politisk erfaring fra Stortinget og tidligere også fra bystyret. Han har tidligere bodd i vår bydel og vært aktiv i Nordstrand KrF.
Nordstrand KrF samler sine tillitsvalgte til et utvidet styremøte 9. junï. Jeg kjenner meg trygg på at vi med årets landsmøte bak oss vil ta fatt på valgkampen med stor frimodighet.
Kristelig parti med sosialt engasjement
Lederen i Oslo KrF, Haakon Brænden, fremholder 25.1.2011 på Vårt Lands
at partiet bør beholde sitt særpreg som et kristent parti (gjengitt i Oslo KrFs fylkesorgan 2/2011). Han har et viktig anliggende så lenge han mener et kristelig parti. Også vi som mener tiden er moden for å fjerne kravet om kristen bekjennelse for KrF-tillitsvalgte, ser det nemlig viktig at KrFs politikk begrunnes i kristen etikk og menneskesyn og fremstår tydelig med et kristent verdigrunnlag som gjør at partiet skiller seg ut fra øvrige partier.
Jeg støtter Brændes etterlysning av kriterier for “kristelig politikk” som kan grunngi politiske prioriteringer. I en ny situasjon vil dette bli en viktig nøkkel for KRFs sukess. Ja det er behov for refleksjon for kriteriene må formes gjennom demokratiske prosesser hvor både det bibelske fundament og vår kristne kulturarv brytes mot dagens samfunnsutfordringer preget av globalisering, individualisme, sekularisering og normløshet. Jeg er enig i at kampen for det ufødte liv og for det monogame ekteskap er to svært viktige saker. Men også verdig alderdom må med, med aktiv livshjelp og retten til en naturlig død.
Historisk sett har avholdsfolket vært en viktig del av KrFs grunnfjell, og avholdssaken har vært et viktig sosialt anliggende hvor folk kunne stole på KrF. Det er viktig at folkepartiet KrF også i fremtiden blir tydelig med et sterkt sosialt engasjement for svake grupper. Derfor er det viktig at KrF på alle politiske nivå prioriterer alliansepartnere som er villige til å imøtekomme KrF i slike spørsmål. Her forenkler fylkeslederen det partipolitiske landskap på en måte som mer minner mer om lefling med en kristenkonservativ bevegelse, enn politisk analyse.
Vår fylkesleder blander også dessverre kortene kristendom/politikk på en måte som de færreste KrF-ere vil være bekjent av i dag. Historisk har han et poeng, og synspunktene gir fortsatt gjenklang i visse miljøer, men KrF har aldri vært og kan aldri bli et ”kristent parti”. Partiet arbeider for en trygg hverdag for alle mennesker på jorden og har dette som mål for sin politiske kamp. Dette til forskjell fra menigheter og kristne organisasjoner som har misjon og evigheten som perspektiv.
Jeg har selv lyttet til råd til KrF fra fremstående kristne ledere med røtter forankret i ekte vestlandskristendom: Den kristne bekjennelse skal forvaltes av kirkesamfunnene selv og ingen andre. Politikere sitter ikke på de forvaltningsmulighetene som skal til, selv om de er innvalgt av et parti som kaller seg kristelig.
Det forhindrer selvfølgelig ikke politisk aktive i å hente vår motivasjon i den kristne tro også i den politiske oppgaven å skape et bedre samfunn, enten politikken utøves gjennom KrF eller andre partier. Og det er fullt mulig for en KrF-er å samarbeide med venstresiden, og likevel selv ha himlen som mål for det liv som følger etter det jordiske og politiske.
Det er i motbakke det går oppover
Når jeg stilte til valg som ny lokallagsleder under årsmøtet i Nordstrand KrF 26. januar 2011, så var det ikke fordi partiet seiler i medvind. Partiet er snarere inne i en fase som lett kan skremme og frata oss som tillitsvalgte frimodigheten. Men det er nettopp i slike kritiske perioder at partiorganisasjonen og politikken formes og grunnlaget legges for at partiet kommer sterkere tilbake. Med rom for kreative prosesser kommer den nyskapning som er nødvendig og som setter partiet i stand til å svare på utfordringene i en ny tid.
Jeg har hatt gleden av å jobbe i partiorganisasjonen sentralt i 12 år fra 1987 til 1999. I det første arbeidsåret var oppslutningen laber og alle organisasjonsledd måtter skjære ned budsjettene sine med 10 %. Men dette var en tid som utløste stor fornyelse i organisasjonen. Ti år senere kunne vi se resultatene med representanter for KrF på Stortinget fra alle fylker. Det var hardt politisk og organisatorisk arbeid som lå bak, og nedturene var mange. Men det utviklet seg et sterkt samhold i motbakkene, og det gav resultater til slutt.
KrF har i dag de samme muligheter til å reise seg igjen, slik som tidligere. Tydeligere enn noen gang ser vi behovet for et parti som stiller seg på de svakes side, og i praktisk politikk viser at det kristne menneskesyn tas på alvor. Mange i Kristelig Folkeparti vil også i fremtiden hente motivasjonen til denne politikken i at alle mennesker er skapt av Gud. Men det må ikke forhindre oss i å samarbeide med og endatil åpne partiet for de som vil det samme, men som henter begrunnelsen og motivasjonen et annet sted.
Dette gjelder også for oss på bydelsnivå. I programforslaget for Nordstrand KrFs bydelsprogram for 2011-2015 konkretiseres menneskeverdet i punkter som:
- styrke det forebyggende arbeidet mot vold ovenfor eldre
- styrke avlastningstilbud til familier med hjemmeboende funksjonshemmede barn
- økt trafikksikkerhet ved og rundt skolene og trygge skoleveier
Jeg inviterer alle som leser dette til å engasjere seg for de svake i samfunnet, og til å slutte opp om Kristelig Folkeparti i sin bydel/kommune. Sammen skal vi kjempe for å gi unge og eldre verdigheten tilbake. Og husk, det er i motbakke det går oppover!
Kjerneverdier for KrF
Mine gode venner og høyt respekterte kristenledere, Karl Johan Halleråker og Gunnar Prestegård, hevder i VL 24.8.10 at KrFs strategiutvalg legger en dårlig strategi ved å foreslå partiets bekjennelsesparagraf fjernet. Jeg vil gi debattantene rett i at å fjerne bekjennelsesparagrafen kan bety en politisk innsnevring av partiets politikk. Selv har jeg som tidligere administrasjonssjef i KrF vært en varm forsvarer av bekjennelsesparagrafen og ved stortingsvalget i 1997 erfarte jeg på nært hold hvordan bekjennelsesparagrafen fungerte som det gode limet som debattantene beskriver.
Men debattantene overser at situasjonen har endrert seg vesentlig. Kristen bekjennelse fremstår ikke like tydelig verken i holdning eller handling. I KrF er dette limet dessuten blitt misbrukt til fraksjonsvirksomhet. Og da forvandles lim lett til sprengstoff.
Som et eksempel på dette vil jeg nevne at i siste stortingsvalg fremsto en gruppe som påberopte seg navnet “kristenfolket” og entret den politiske arena med en tydelig agenda å skape en allianse mellom KrF og FrP. Det var leitt å se hvordan KrFs tidligere stortingsreprentant for Oslo, Gunnar Prestegård, lot sitt navn bli brukt av en gruppering som anbefalte en støtte til Frps kandiat, og ikke til Hans Olav Syversen som er en av KrFs fremste representanter på Stortinget.
Kristen bekjennelse kan dessverre brukes til å fremme så mangt. Jeg utfordrer andre kristenledere til å melde seg på denne debatten, ikke for KrFs skyld, men for den kristne bekjennelses skyld. Det er mer enn et halvt år siden jeg ble klar over at tiden er moden for å legge en ny strategi for KrF. Jeg ønsker KrFs strategiutvalg lykke til med å priotitere noen få politiske verdier som skal kjennetegne partiets kristne politikk framover.
Asbjørn Torvik
(Innlegget ble trykket i Vårt Land 28. august 2010)
Etterord
Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen skriver i et innlegg i Vårt Land tirsdag 31. august under overskriften “Glad for støtten” bl.a. : ”..det må bero på en misfortåelse når Torvik skriver at Gunnar Prestegård, som tillitsvalgt i Oslo KrF, ikke skulle ha støttet under valgkampen som fylkespartiets stortingskandidat. Misforståelsen kan springe ut av det faktum at jeg ikke svarte på de ja/nei spørsmål som Kristenfolket.no presenterte for kandidatene. Årsaken til at jeg ikke svarte, var rett og slett at jeg mente at det ble for lettvint å kunne gi ja/nei svar i flere tilfeller..”"( så langt Hans Olav Syversen)
Ut fra det som fremkom i media under valgkampen i fjor, stilte jeg meg selv spørsmålet om Gunnar Prestegård hadde gått ut av KrF. Jeg takker derfor Hans Olav Syversen som understreker at han har opplevd full støtte fra Gunnar Prestegård. Som et vanlig KrF-medlem kan jeg ikke huske om og hvor godt dette ble bekjentgjort.
Saken er at kristenfolket.no o.a. grupper som påberoper seg navnet kristelig, har gått Kristelig Folkeparti så kraftig i næringen, at det er ikke lenger plass for et KrF hvor kristen bekjennelse kan fungere som et sterkt lim.
Skal partiet fremstå som et politisk parti med troverdighet, må de kristne verdiene som står på valg, bli tydeligere enn hva som kan leses ut fra av tillitsvalgtes kristne tro og bekjennelse. Partiets sentralstyre ser nå ut til å ha tatt et riktig grep om prosessen som startet i strategiutvalget.
KrFs verdigrunnlag og bekjennelsesparagrafen
I går kveld var jeg på årsmøte i Nordstrand KrF og lyttet til et grundig foredrag av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, og hvor også brev fra partileder Dagfinn Høybråten og invitasjon fra KrFs strategiutvalget v/Dagrun Eriksen ble utdelt. Dette dannet grunnlaget for en av de beste debattene i vårt lokallag.
I mitt innlegg kommenterte jeg at bekjennelsesparagrafen IKKE var berørt i noe av det jeg leste og hørte. Jeg referte også til tidligere erfaringer hvor alle grunnleggende verdidebatter i KrF ble svekket av en debatt for og mot bekjennelseparagrafen som fikk all fokus. Mitt ønske for KrF er at partiet greier å formulere partiets kristne ståsted så tydelig at bekjennelsesparagrafen ikke blir så viktig, snarere tvert imot fremstår det kristne politikere i så mange politiske leire at kristen bekjennelse bidrar til politiske forvirring. Hans Olav Syversen var inne på at også kirkens ledere fremstår mer sprikende i synet på grunnleggende kjerneverdier, og at dette er en ny virkelighet som også KrF må forholde seg til. Derfor er det avgjørende viktig at Kristelig Folkeparti greier å utkrystalisere hvilke kristne verdier som skal kjennetegne partiet, og som kan skape trygghet nok til at partiet også kan velge tillitsvalgte som ikke har en kristen bekjennelse, men som deler det kristne menneskesyn, kjenner seg forpliktet det kristne nesterkjærlighetbudet og forvalteransvaret. Noen nevnte den kristne kulturarv i gårsdagens møte, et uttrykk som jeg opplever kommuniserer et anliggende som store deler av det norske folk er opptatt av.
Så noen timer senere, i dagens Vårt Land (21.1.2010) dukker bekjennelsesdebatten opp raskere enn forventet. Jeg håper ikke at KrFs behov for å tydeliggjøre sitt ideologiske og politiske ståsted, igjen sporer av i en debatt for og mot bekjennelsesparagrafen. Har partiledelsen et ønske om tone ned det kristelige for å gjøre partiet mer romslig og favne bredt, ja da kan ledelsen i alle fall ikke rikke ved kravet om kristen bekjennelse til tillitsvalgte. Greier derimot partiledelsen å reformulere sin kristne forankring og stå frem som de beste forvalterne av den kristne kulturarv, ja da er dessverre situasjonen blitt slik at vi det politiske budskap vil bli renere dersom en lemper på kravet om en kristen bekjennelse til tillitsvalgte i alle ledd i organisasjonen. Navnet Kristelig Folkeparti kan og bør en like fullt beholde. Kongen sa det slik i sin nyttårstale: ”Så lenge vi er trygge på vårt eget fundament og vet hva vi står for, kan vi også være åpne for det som er ukjent og annerledes.” Han snakket varmt for et åpnere samfunn. Jeg håper KrFs ledelse kan lære av kongen, og styre debatten slik at det først skapes trygghet om det politiske fundament.