I et kristent misjonsperspektiv skal Jesus Kristus gjøres kjent, trodd og etterfulgt, for “det er ikke frelse i noen annet navn”.  Troen kommer av forkynnelsen av Guds ord. Fra kirkens og de troendes ståsted er det nærmest en menneskerett å få høre evangeliet slik at alle kan tro og bli frelst i bibelsk forstand. Dette bygger frivillig tilslutning, for “tvang til tro er dårers tale”. Sverdmisjon hører ikke vår tid til, og enda mindre kan bomber og terror tjene kristendommens sak.

I Santalmisjonen ble misjonsoppdraget formulert slik: “Ethvert hjerte med Kristus en misjonær – ethvert hjerte uten Kristus en misjonsmark”. Det er fortsatt grunn til frimodig å holde fast på misjonsengasjementet, også i en tid da andre store verdensreligioner er kommet oss tettere på livet. Teoretisk er misjonsoppdraget blitt enklere fordi den geografiske avstand er blitt sterkt redusert. I praksis er det dessverre færre kristne som bryr seg om hvilket forhold naboen har til tro og religion.

Det er grunn til å etterlyse et sterkere misjonsengasjement fra kristne og kirkene i Norge, slik at også imigrantene blir nådd med evangeliet i ord og gjerning. Det er fullt mulig å møte annerledes troende med respekt og toleranse, og samtidig være tydelig på sitt egne kristne alternativ. En slik åpen dialog forutsetter gjensidighet og at også andre religioner kan drive åpen misjonsvirksomhet i Norge. Det er et slik fritt og åpent samfunn vi vil ha, også etter 22.juli.

For kristne som engasjerer seg i det politiske arbeid er det uinteressant om samfunnsborgeren har et hjerte med eller uten Kristus. Det grunnleggende i kristen politisk tenkning er at alle mennesker er skapt av Gud og har det samme menneskeverd, også de som er annerledes politisk, religist, etnisk eller mentalt. Dette betyr at en norsk samfunnsborger har som kristen, hindu, muslim, jøde eller ateist,  de same rettigheter og forpliktelser i det norske samfunnet. Menneskverdet er en grunnleggende kristen etisk verdi som alle bevisste kristne politikere vil slutte seg til, uavhengig av politisk parti. Og for Kristelig Folkeparti er menneskeverdet dessuten nøkkelen til å forstå vårt samfunn og den inspirasjon som også andre kristne grunnverdier har betydd og fortsatt betyr for samfunnsutviklingen.

22.juli har løftet fram menneskeverdet og knyttet dette sammen med nestekjærlighet og demokrati til en kulturelt samlende verdi. Både Arbeiderpartiets og kirkens ledelse bidro til å finne de rette ordene til rett tid. Vi som er fødd i Norge eller innvandret til Norge etter  krigen, har fått en felles dag vi alltid vil huske. Som folk har vi fått en felles opplevelse, en historisk dag med rosetog, som vil fremme integreringen. Noen mener at multikulturelt ikke er et god ord. Kanskje  gjør vi rett i heller å fokusere på utvilklling av felles kulturelle verdier og symboler i et mangfoldig samfunn, fremfor å hegne om kulturelle ulikheter. De siste uker har vist oss at kristendommen kan være en samlende livkraft og en viktig bidragsyter til vårt fremtidige samfunn.