Terrorhandlinger har samlet Norge i sorg og vern om et åpent samfunn basert på nestekjærlighet, demokrati og menneskeverd. Landets statsminister har fremstått som fanebærer for verdier som har dype røtter i den kristne kultur. Kirkelige og politiske ledere har stått skulder ved skulder. Sammen med kongehuset har de tent nytt håp for landet. Kronprinsen mante til kamp for det frie og åpne samfunn, og i de mange rosebærere så han ”gatene fylt av kjærlighet”.
Vi har ofte kjent på avmakt når selvmordsbombere ofrer sitt eget liv for å drepe og skape frykt. Men enda mer hjelpeløse kjente vi oss nå, da den som advarte mot islamistisk terror, selv gjennomførte en terroraksjon mot politiske motstandere og ikledde seg politiuniform for å kunne lykkes med den største ugjerning på norsk jord siden 2. verdenskrig.
”La ikke hjertet bli grepet av angst” – rette ord til rett tid av kirkens primas når hun talte under minnegudstjenesten i Oslo Domkirke. Terror skaper nemlig frykt som setter det åpne samfunns verdier på en hard prøve.
Er vårt samfunn i endring til det verre eller det bedre? Noe av svaret ligger i om vi selv møter disse endringene med ro og sindighet eller med frykt og engstelse. Realistisk sett vet vi at vår egen handlemåte ikke er nok til å rydde ut at all ondskap i verden. Men vi kan selv bidra til at frykten ikke lammer oss. Dessuten kan vi velge kun å gi politisk støtte til løsninger som kan forenes med et fritt og åpent demokrati med menneskeverd som den høyeste verdi.
Det har vært godt å se hvordan kirken og arbeiderbevegelsen fra første dag har stått sammen i sorgarbeidet sammen med kriseteam. Alle, uavhengig av etisk og religiøs bakgrunn, er blitt ivaretatt. De første som ble gravlagt en uke etter ugjerningen var to muslimer. Hele det norske folk kunne følge begravelsene, og gjennom begge de store TV-kanalene delta i den heder de unge politikerne fikk. Det er slike erfaringer som kan drive frykten på dør, og som understøttes av Jesu egne ord:
”La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom.”
