Mine gode venner og høyt respekterte kristenledere, Karl Johan Halleråker og Gunnar Prestegård, hevder i VL 24.8.10 at KrFs strategiutvalg legger en dårlig strategi ved å foreslå partiets bekjennelsesparagraf fjernet. Jeg vil gi debattantene rett i at å fjerne bekjennelsesparagrafen kan bety en politisk innsnevring av partiets politikk. Selv har jeg som tidligere administrasjonssjef i KrF vært en varm forsvarer av bekjennelsesparagrafen og ved stortingsvalget i 1997 erfarte jeg på nært hold hvordan bekjennelsesparagrafen fungerte som det gode limet som debattantene beskriver.
Men debattantene overser at situasjonen har endrert seg vesentlig. Kristen bekjennelse fremstår ikke like tydelig verken i holdning eller handling. I KrF er dette limet dessuten blitt misbrukt til fraksjonsvirksomhet. Og da forvandles lim lett til sprengstoff.
Som et eksempel på dette vil jeg nevne at i siste stortingsvalg fremsto en gruppe som påberopte seg navnet “kristenfolket” og entret den politiske arena med en tydelig agenda å skape en allianse mellom KrF og FrP. Det var leitt å se hvordan KrFs tidligere stortingsreprentant for Oslo, Gunnar Prestegård, lot sitt navn bli brukt av en gruppering som anbefalte en støtte til Frps kandiat, og ikke til Hans Olav Syversen som er en av KrFs fremste representanter på Stortinget.
Kristen bekjennelse kan dessverre brukes til å fremme så mangt. Jeg utfordrer andre kristenledere til å melde seg på denne debatten, ikke for KrFs skyld, men for den kristne bekjennelses skyld. Det er mer enn et halvt år siden jeg ble klar over at tiden er moden for å legge en ny strategi for KrF. Jeg ønsker KrFs strategiutvalg lykke til med å priotitere noen få politiske verdier som skal kjennetegne partiets kristne politikk framover.
Asbjørn Torvik
(Innlegget ble trykket i Vårt Land 28. august 2010)
Etterord
Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen skriver i et innlegg i Vårt Land tirsdag 31. august under overskriften “Glad for støtten” bl.a. : ”..det må bero på en misfortåelse når Torvik skriver at Gunnar Prestegård, som tillitsvalgt i Oslo KrF, ikke skulle ha støttet under valgkampen som fylkespartiets stortingskandidat. Misforståelsen kan springe ut av det faktum at jeg ikke svarte på de ja/nei spørsmål som Kristenfolket.no presenterte for kandidatene. Årsaken til at jeg ikke svarte, var rett og slett at jeg mente at det ble for lettvint å kunne gi ja/nei svar i flere tilfeller..”"( så langt Hans Olav Syversen)
Ut fra det som fremkom i media under valgkampen i fjor, stilte jeg meg selv spørsmålet om Gunnar Prestegård hadde gått ut av KrF. Jeg takker derfor Hans Olav Syversen som understreker at han har opplevd full støtte fra Gunnar Prestegård. Som et vanlig KrF-medlem kan jeg ikke huske om og hvor godt dette ble bekjentgjort.
Saken er at kristenfolket.no o.a. grupper som påberoper seg navnet kristelig, har gått Kristelig Folkeparti så kraftig i næringen, at det er ikke lenger plass for et KrF hvor kristen bekjennelse kan fungere som et sterkt lim.
Skal partiet fremstå som et politisk parti med troverdighet, må de kristne verdiene som står på valg, bli tydeligere enn hva som kan leses ut fra av tillitsvalgtes kristne tro og bekjennelse. Partiets sentralstyre ser nå ut til å ha tatt et riktig grep om prosessen som startet i strategiutvalget.