KrFs verdigrunnlag og bekjennelsesparagrafen


I går kveld var jeg på årsmøte i Nordstrand KrF og lyttet til et grundig foredrag av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, og hvor også brev fra partileder Dagfinn Høybråten og invitasjon fra KrFs strategiutvalget v/Dagrun Eriksen ble utdelt. Dette dannet grunnlaget for en av de beste debattene i vårt lokallag.

I mitt innlegg kommenterte jeg at bekjennelsesparagrafen IKKE var berørt i noe av det jeg leste og hørte. Jeg referte også til tidligere erfaringer hvor alle grunnleggende verdidebatter i KrF ble svekket av en debatt for og mot bekjennelseparagrafen som fikk all fokus. Mitt ønske for KrF er at partiet greier å formulere partiets kristne ståsted så tydelig at bekjennelsesparagrafen ikke blir så viktig, snarere tvert imot fremstår det kristne politikere i så mange politiske leire at kristen bekjennelse bidrar til politiske forvirring. Hans Olav Syversen var inne på at også kirkens ledere fremstår mer sprikende i synet på grunnleggende kjerneverdier, og at dette er en ny virkelighet som også KrF må forholde seg til. Derfor er det avgjørende viktig at Kristelig Folkeparti greier å utkrystalisere hvilke kristne verdier som skal kjennetegne partiet, og som kan skape trygghet nok til at partiet også kan velge tillitsvalgte som ikke har en kristen bekjennelse, men som deler det kristne menneskesyn, kjenner seg forpliktet det kristne nesterkjærlighetbudet og forvalteransvaret. Noen nevnte den kristne kulturarv i gårsdagens møte, et uttrykk som jeg opplever kommuniserer et anliggende som store deler av det norske folk er opptatt av.

Så noen timer senere, i dagens Vårt Land (21.1.2010) dukker bekjennelsesdebatten opp raskere enn forventet. Jeg håper ikke at KrFs behov for å tydeliggjøre sitt ideologiske og politiske ståsted, igjen sporer av i en debatt for og mot bekjennelsesparagrafen. Har partiledelsen et ønske om tone ned det kristelige for å gjøre partiet mer romslig og favne bredt, ja da kan ledelsen i alle fall ikke rikke ved kravet om kristen bekjennelse til tillitsvalgte. Greier derimot partiledelsen å reformulere sin kristne forankring og stå frem som de beste forvalterne av den kristne kulturarv, ja da er dessverre situasjonen blitt slik at vi det politiske budskap vil bli renere dersom en lemper på kravet om en kristen bekjennelse til tillitsvalgte i alle ledd i organisasjonen. Navnet Kristelig Folkeparti kan og bør en like fullt beholde. Kongen sa det slik i sin nyttårstale: ”Så lenge vi er trygge på vårt eget fundament og vet hva vi står for, kan vi også være åpne for det som er ukjent og annerledes.” Han snakket varmt for et åpnere samfunn. Jeg håper KrFs ledelse kan lære av kongen, og styre debatten slik at det først skapes trygghet om det politiske fundament.

  1. No comments yet.
(will not be published)